• Betal med Vipps
  • Checkmark 2-4 dager levering
  • Checkmark Frakt: Kun 49,-
  • Checkmark Frakt: Kun 49,- | Gratis over 399,-

Trenger du hjelp?Trenger du hjelp? 21 50 13 55

Tilbake
TilbakeHjem

Bestill innen: 10:3000:00

Vi sender om

00: 00: 00

Så sender vi i dag

Søk

Appelsinhud - kan man gjøre noe med det?

Skrevet av Brian Henneberg Nielsen, fysioterapeut
 
Appelsinhud eller cellulitter blir definert som en lokal, metabolsk lidelse i det subkutane vevet som endrer formen av huden slik at huden får et uestetisk utseende. 
 
Det er selvfølgelig subjektivt om man synes appelsinhud er pent eller ikke, men jeg er nok ikke helt på viddene hvis jeg påstår at appelsinhud ikke akkurat står i høy kurs i dagens samfunn. Cellulitter skal ikke forveksles med cellulitis, som er en inflammasjonstilstand i bindevevet som skyldes en infeksjon. Cellulitter er ingen sykdom, men et rent kosmetisk problem som stort sett bare rammer kvinner. Noen kilder angir at opp mot 80-90 % av alle kvinner blir ”rammet” av appelsinhud eller cellulitter.
 
Rent fysiologisk er man ikke helt sikker på hva som forårsaker appelsinhud, men man mener at det er snakk om en kombinasjon av hormonelle, genetiske, metabolske og mikrosirkulatoriske faktorer som forårsaker strukturelle forandringer i de øverste hud- og fettlagene.
 
Men kan man egentlig gjøre noe med det, hvis man først har fått appelsinhud?
 
I 2015 utkom det to omfattende litteraturstudier av den tilgjengelige forskningen omkring behandling av appelsinhud, og den overveldende mengden av forskjellige behandlingsformer som er blitt undersøkt understreker at appelsinhud absolutt ikke er populært akkurat nå.
 
I de to litteraturstudiene kom man frem til to helt forskjellige resultater. Det ene studiet, av Zerini et al., var overveiende positivt, mens Luebberding et al. overveiende var skeptiske. Dette på tross av at de så på de samme studiene. Jeg har valgt å presentere resultatene fra begge studiene, da begge har sine kvaliteter. I ”det harde studiet” av Luebberding blir det satt krav om streng vitenskapelig metodikk med randomisering, placebogruppe, blinding, standardiserte gold standard målemetoder osv., mens man i ”det snille studiet” av Zerini er litt mer laissez-faire med metodikken (noe som ofte er karakteristisk for estetisk medisin) og aksepterer ting som tilfredshet hos brukerne som et greit kriterium for suksess. La oss se hva de kom frem til. 

Citat element

Det er subjektivt om man synes appelsinhud er pent, men jeg er nok ikke helt på viddene hvis jeg påstår at appelsinhud ikke akkurat står i høy kurs i dagens samfunn.

Appelsinhud

Apparatbehandling

Det finnes en hel del forskjellige apparater som er designet for å redusere mengden av appelsinhud.
 
- Zerini:
Noen av apparatene det ser lovende ut for er VelaSmooth og VelaShape, som kombinerer infrarødt lys, sug, massasje og radiofrekvensbehandling (kraftig oppvarming av huden). Et studie av VelaSmooth viste f.eks. at 23 % av deltakerne mente de hadde fått gode eller veldig gode resultater, mens 42 % mente de hadde fått ganske gode resultater. 90 % av deltakerne ville anbefalt behandlingsformen til vennene sine. En uavhengig hudlege vurderte, basert på fotografier, at deltakerne i gjennomsnitt hadde fått redusert appelsinhuden sin med 40 %.
 
Også apparatet som heter TriActive, som kombinerer sug, massasje, laser og avkjøling, viser nokså gode resultater (like gode resultater som VelaSmooth og VelaShape).
 
- Luebberding:
Det er kun ganske få RCT-studier knyttet til denne behandlingsformen, og ingen av studiene bruker placebogrupper eller kontrollgrupper. Det er heller ingen studier som viser signifikante forbedringer i vitenskapelig forstand (p ≤ 0,05). Målemetoder som omkretsmålinger av lår og målinger av hudfolder er ikke gode nok. Ingen gode studier støtter opp om bruken av denne typen apparater.
 
Et annet apparat man kan støte på i klinikker som behandler cellulitter er laser.
 
- Zerini:
Laserbehandling ser umiddelbart ut til å være den behandlingsformen deltakerne i studiene var mest tilfredse med i det lange løp. Laseren som ble brukt i alle studiene har navnet Neodynium-doped yttrium aluminum garnet (Nd:YAG), og dette høres jo vitenskapelig og Star Trek-aktig ut (kommentaren rundt vitenskapelighet og Star Trek er min tilføyelse og kan ikke tilskrives Zerini). En studie av lasere viste f.eks. at 90 % av deltakerne var fornøyde over en periode på 6 måneder. I en studie brukte man også nøytrale observatører for å vurdere før- og etterbilder, og her var 95 % i stand til å utpeke de korrekte før- og etterbildene.
 
- Luebberding:
I mange av studiene er det alt for få deltakere. Lasere med bølgelengder på 1440 nm ser umiddelbart ut til å kunne skape signifikante forbedringer når det gjelder aspekter som hvordan appelsinhuden ser ut, hvor dype fordypningene i huden er og antallet av fordypninger, og de ser ut til å kunne medvirke til å glatte ut huden. Det mangler imidlertid konsekvens i litteraturen. Man ser med andre ord ingen konsekvent reproduksjon av disse resultatene selv om man bruker samme apparater og samme forsøksoppstilling. Det er dessuten svært lav evidens for at 1064 nm Nd:YAG lasere er effektive.
 
- Zerini:
Radiofrekvensbehandling blir generelt sett omtalt positivt i studiene og ser ut til å være effektiv når det gjelder å få huden til å trekke seg sammen og bli strammere. Radiofrekvensbehandling er en av de behandlingsformene det er gjort flest studier på og hvor man har sett de beste resultatene, i følge Zerini.
 
- Luebberding:
Det finnes kun ganske få studier og i de tre RCT-studiene hvor man tilsynelatende mener at radiofrekvens var bedre enn placebo, var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene.
 
- Zerini:
Sjokkbølger ga også tilfredsstillende resultater. En metaanalyse fra desember 2015, med utgangspunkt i 11 studier med i alt 297 deltakere, viste en generell tilfredshet hos deltakerne etter 1-2 behandlinger eller 6-8 behandlinger i alt.
 
- Luebberding:
Det finnes riktignok mange studier rundt sjokkbølger, men mange av disse er ikke særlig gode. Selv blant de gode studiene er resultatene inkonsistente. Sjokkbølger er imidlertid en av de behandlingsformene det ser ut til å være en viss evidens for effekten av.
 
- Zerini & Luebberding (her var de enige):
En apparatbehandling som ikke viste så gode resultater er noe som heter endermologie. Her brukes et spesielt apparat som suger huden ut fra kroppen og masserer den grundig. Det er litt som en VelaSmooth, bare uten infrarødt lys og radiofrekvens. Her viste en studie f.eks. kun en forbedring hos 15 % av deltakerne. 

Citat element

Cellulitter er ingen sykdom, men et rent kosmetisk problem som stort sett bare rammer kvinner.


Appelsinhud fjernelse

Kremer

- Zerini:
Man fant faktisk også ganske ålreite resultater for behandling med diverse kremer, og effekten så ut til å bli noe forsterket ved å kombinere kremene med kompresjon. Verst så det ut for noe som heter aminophyllinekrem, mens det ser bedre ut for koffeinholdige kremer. Ved bruk av en koffeinkrem angav ca. 79 % av deltakerne i et av studiene f.eks. at de syntes huden deres var blitt penere. Noen av de andre kremene som tilsynelatende hadde en effekt, eller hvor deltakerne i alle fall selv angav at de syntes de så forbedringer, var kremer med furcellaria lumbricalis (alger), fucus vesiculosus (tang), retinoider (vitamin A-lignende stoffer), noe som heter glaucine og escin (antiinflammatorisk effekt), visnadine (virker utvidende på blodkar og øker blodtilførselen til vevet), ginkgo biloba og CLA. Hvilke av stoffene som virker og hvilke som ikke virker er vanskelig å si, da alle kremene inneholder blandinger av flere av stoffene.
 
- Luebberding:
Det finnes utrolig mange studier hvor man har testet kremer med en rekke forskjellige stoffer. Her har man ingen mulighet for å vite akkurat hvilket stoff eller hvilke stoffer som har gitt effekten og hvilke stoffer som er ineffektivt. Det finnes kun fire studier hvor man har testet et enkelt stoff for seg, nemlig to studier på koffein og to på retinol. Her viste kun ett av studiene (retinol) en signifikant forskjell sammenlignet med en placebogruppe. Målemetodene her var imidlertid selvevaluering, omkretsmålinger og andre tvilsomme metoder.
 
I 14 studier med bruk av produkter med flere ingredienser var det kun fem av studiene som viste bedre resultater enn placebogruppene. Flere av disse studiene var ikke veldig gode. Alt i alt er det ikke stor evidens for at kremer mot appelsinhud virker.
 

Trening og kosthold

- Zerini:
Trening og diett viste greie resultater, men det var ikke gjort så mange studier på området. Et studie fant ingen forskjell mellom diett, diett + trening og trening + kompresjonsbehandling, mens et annet studie fant nokså gode resultater ved diett alene, men enda bedre resultater ved diett + koffeinkrem.
 
To studier viste gode resultater ved inntak av aroniajuice (surbær).
 
I en studie hvor deltakerne inntok ikke nærmere spesifiserte ”urtepiller” i kombinasjon med CLA fant man stor tilfredshet med resultatene hos deltakerne. Helt opp mot 50 % var fornøyde etter å ha inntatt urtepillen i 60 dager, mens hele 75 % var godt fornøyde når de kombinerte CLA og urtepillene.
 
- Luebberding:
Hos noen ser man at appelsinhuden blir penere når de slanker seg, mens hos andre har slanking stikk motsatt effekt. For dem blir appelsinhuden verre når de slanker seg. I noen av ”pillestudiene” var det ingen statistiske analyser av hvor alvorlig deltakerne var rammet av appelsinhud, og i det studiet hvor dette ble gjort, fant man ingen signifikant forbedring. I aroniajuicestudier fant man at flere hudlag ble litt tynnere, og det var visst det hele.
 
Citat element

 Hos noen ser man at appelsinhud blir penere når de slanker seg, men hos andre har slanking stikk motsatt effekt.

 

Andre behandlingsformer

- Zerini:
CO2-behandling eller carboxyterapi, hvor man sprøyter CO2 inn i huden, ser også ut til å være en ganske grei behandlingsform. Her så man imidlertid en tendens til at yngre kvinner ikke fikk så gode resultater. I flere studier har man kombinert CO2-behandling med fettsuging, og med denne kombinasjonen så man enda bedre resultater.
 
- Luebberding:
Man så vekttap og reduksjon av lårenes omkrets i et enkelt observasjonsstudie, men man evaluerte ikke mengden/graden av appelsinhud på lengre sikt.
 
- Zerini:
I et enkelt studie forsøkte man seg med en teknikk som på engelsk heter subscision technique, som er en slags mikrokirurgi hvor man går inn og skjærer over bindevevet i underhuden for å minske fordypningene som karakteriserer appelsinhud. Her så man ”lovende resultater”. 78,8 % av deltakerne var fornøyde med resultatene de fikk.
 
- Luebberding:
Det Zerini sier er riktig nok, men det mangler statistiske analyser av resultatene i studiet.

Konklusjon

Appelsinhud er et vanskelig fenomen å behandle, da man sjeldent vil få det til å forsvinne helt og problemet som regel alltid kommer tilbake. Det er også vanskelig å vurdere hvorvidt en behandling har vært effektiv. Det finnes en skala hvor man kan vurdere graden av cellulitter (cellulite severity scale (CSS)), men den er kun blitt brukt i noen av studiene. I andre studier har deltakerne fått diverse spørreskjemaer hvor det er blitt spurt om tilfredshet osv., mens det i andre studier igjen er blitt foretatt vurderinger ut fra bilder eller målinger av omkrets på ben o.l.. I noen studier var det nok å kunne observere en endring i tykkelsen på underhuden eller lederhuden, eller at huden virket mer elastisk. I noen studier har man gjort en follow-up, hvor man har spurt om tilfredshet noen uker eller måneder senere, mens man har unnlatt å gjøre dette i andre studier, hvor man kun har sett på de akutte resultatene. Slik det tydelig fremgår av Luebberdings litteraturgjennomgang, er det ikke alle de inkluderte studiene som holder like god kvalitet. Det er derfor vanskelig å gi en generell vurdering av effekten av behandlingene. Generelt sett ser det imidlertid ut som om de fleste deltakerne i studiene var rimelig fornøyde med resultatene de fikk. Om deltakerne rent faktisk har oppnådd resultater eller om de bare var fornøyde med behandlingen (det føltes godt/placeboeffekt osv.) er vanskelig å si.
 
Man så ganske få bivirkninger ved behandlingene, som ødem (hevelse), nedsatt følesans, kløe, små blåmerker og rødhet i huden. Det var flest bivirkninger ved fettsuging, subcision technique og laser. Alle bivirkningene forsvant imidlertid raskt.
 
Man kan ikke fjerne appelsinhud fullstendig og permanent med noen av disse behandlingsformene, men de som får utført behandlingene ser ut til å være fornøyde så lenge de ser selv små forbedringer. Derfor kan man si at mange av behandlingsformene leverer, hvis man velger å se på det som Zerini. Velger man det kritiske utgangspunktet til Luebberding, ser det derimot litt mørkere ut.
 
En av tingene man ikke har undersøkt er hvorvidt man kanskje bare skal akseptere appelsinhuden sin og være glad i den, men det er visst en helt annen diskusjon.
 
Citat element

Appelsinhud er et vanskelig fenomen å behandle, da man sjeldent vil få det til å forsvinne helt og problemet som regel alltid kommer tilbake.

 

Kilder:

J Cosmet Dermatol. 2015 Sep;14(3):224-40. doi: 10.1111/jocd.12154. Epub 2015 Jul 6. Cellulite treatment: a comprehensive literature review. Zerini ISisti ACuomo RCiappi SRusso FBrandi CD'Aniello CNisi G.
Int J Surg. 2015 Dec;24(Pt B):210-7. doi: 10.1016/j.ijsu.2015.07.644. Epub 2015 Jul 22. Extracorporeal shock wave therapy (ESWT) for the treatment of cellulite--A current metaanalysis. Knobloch KKraemer R.
Am J Clin Dermatol. 2015 Aug;16(4):243-56. doi: 10.1007/s40257-015-0129-5. Cellulite: an evidence-based review. Luebberding SKrueger NSadick NS.

Artikler og innlegg utformes av skribenter som fungerer uavhengig av Bodylab.no. Dette betyr at holdningene som uttrykkes ikke skal ses som et uttrykk for virksomhetens eller medarbeidernes holdninger. Alle artikler og innlegg på Bodylab.no er derfor utelukkende et uttrykk for skribentens egne holdninger.

Har du spørsmål eller kommentarer? Delta her:

Facebook

9.200+

Kontakt



  • Opplysninger
  • Tlf. 21 50 13 55
  • kundeservice@bodylab.no
  • Telefontider
  • Mandag - Torsdag:
  • 8.00 - 16.00
  • Fredag:
  • 8.00 - 14.30
  • Bodylab
  • Bjørumsvegen 15
  • Postboks 19
  • 4855 Froland
  • Norge
  • Org. nr. 917 476 160
  • bodylab.no
  • bodylab.dk
  • bodylab.fi
  • bodylab.se
Betalingskort