15. oktober 2025

Skrevet av Jonas Germann, PBA Ernæring og helse

Det er kanskje veldig lettvint og fristende med en pølse på grillen eller en pose chips til filmen. Men er det verdt det hvis det samtidig sender deg tidlig i graven? Det kan nesten høres ut som et valg du må ta her og nå, når praten dreier seg om ultraprosesserte matvarer.

Ultraprosesserte matvarer er et svært omdiskutert tema. Et høyt inntak er forbundet med økt risiko for overvekt (inkludert fedme), type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft (1, 2).

De siste årene har de blitt utpekt i helsedebatten som en av de store synderne bak mange helseproblemer. Men hvor mye sannhet er det egentlig i det? Og hvor redd bør man egentlig være for prosesserte matvarer?

Hva er prosessering?

Prosesserte matvarer er matvarer som har endret sin naturlige tilstand gjennom ulike former for behandling. Det kan være oppvarming, frysing, konservering, tilsetning av ingredienser eller mekanisk bearbeiding som hakking eller skjæring.

Målet er vanligvis å forbedre smaken, forlenge holdbarheten, øke matsikkerheten eller gjøre maten lettere å spise.

Prosessering deles teknisk inn i de såkalte NOVA-gruppene:

• Gruppe 1: Ubehandlede eller uprosesserte matvarer, for eksempel frisk frukt og grønt, nøtter, ris, rått kjøtt og egg.
• Gruppe 2: Prosesserte ingredienser, for eksempel sukker, honning, olje, smør, salt eller mel. Dette er substanser fremstilt av gruppe 1, og noe man sjelden inntar alene.
• Gruppe 3: Prosesserte matvarer, for eksempel ost, brød, røkt kjøtt, syltede produkter og hermetikk.
• Gruppe 4: Ultraprosesserte matvarer, som har gjennomgått så mye behandling at den opprinnelige formen nesten ikke er gjenkjennelig, for eksempel chips, godteri, ferdigretter, hurtigmat og brus.

Hvorfor er ultraprosesserte matvarer usunne?

La oss først se på hvorfor ultraprosesserte matvarer forbindes med sykdom og tidlig død – og etterpå, hvorfor bildet ikke er helt så svart-hvitt.

Grunner til at ultraprosesserte matvarer kan være problematiske:

• Høyt innhold av sukker, salt og usunne fettstoffer. De inneholder ofte raffinerte sukkerarter, industrielle transfettsyrer og store mengder salt, noe som belaster både hjerte og stoffskifte (3).
• Lav næringstetthet, men lett å overspise. De mangler vanligvis vitaminer, mineraler og plantestoffer, men inneholder mange kalorier. Kombinasjonen av optimal smakssammensetning og høy energitetthet gjør dem lette å spise for mye av, noe som særlig bidrar til overvekt og fedme (4).
• Tilsetningsstoffer. Nitritt, som ofte brukes i prosessert kjøtt som pålegg, pølser, bacon og ferdigretter, kan ved høyt inntak danne kreftfremkallende nitrosaminer (5).

Ut fra dette kan man raskt få inntrykk av at all bearbeiding er usunn, og at man bør unngå alle bearbeidede matvarer. Men slik er det ikke helt.

Ikke all bearbeiding er dårlig

Hvis man tenker over det, er det ikke noe radikalt nytt i at godteri, fastfood og store mengder røkt kjøtt ikke er den beste veien til et langt, sunt liv.

Problemet i debatten er at man ofte ikke skiller tydelig mellom bearbeidede matvarer (gruppe 3) og ultrabearbeidede (gruppe 4). Mange putter dem i samme «kurv» og antar at de har samme helseeffekt.

Det er feil. Det finnes mange eksempler på at selv noen ultrabearbeidede matvarer ikke øker risikoen for tidlig død. En studie viste for eksempel at plantebaserte alternativer og visse frokostblandinger ikke var forbundet med høyere dødelighet (6).

Proteinpulver faller også i gruppe 4, men det finnes ingen dokumentasjon på negative helseeffekter ved moderat bruk (7). Det samme gjelder for eksempel hermetisk fisk, fullkornsbrød og berikede plantedrikker.

Faktisk kan proteinpulver hjelpe til med å bygge muskelmasse og styrke, som begge har en sterk sammenheng med økt levetid og lavere sykdomsrisiko (8). Fullkorn beskytter mot type 2-diabetes, og fisk (på boks) kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer (9).

Andre eksempler på helsefremmende bearbeiding er pasteurisering av melk, som dreper skadelige bakterier, jodberikning av salt, som har redusert forekomsten av struma, og energirike drikker som kan hjelpe syke og eldre med å få nok næring.

Sannheten om ultrabehandlede matvarer

Man kan ikke bare erklære at ultrabehandlede matvarer enten er sunne eller usunne. De skal vurderes enkeltvis.
Det er først og fremst matvarer i gruppe 4 med høyt innhold av salt, sukker og transfettsyrer som er problematiske. Og konklusjonen er egentlig ikke ny: Kutt ned på fastfood, godteri og snacks.

Ikke all bearbeiding er lik, og det er viktig å skille mellom gruppe 3 og gruppe 4. Størstedelen av forskningen som viser negative effekter, handler om gruppe 4.

Det er fornuftig å kutte ned på gruppe 4-matvarer, men det er ingen grunn til å unngå bearbeidede matvarer helt.