• Betal med Vipps
  • Checkmark 2-4 dager levering
  • Checkmark Frakt: Kun 49,-
  • Checkmark Frakt: Kun 49,- | Gratis over 399,-

Trenger du hjelp?Trenger du hjelp? 21 50 13 55

Tilbake
TilbakeHjem

Bestill innen: 10:3000:00

Vi sender om

00: 00: 00

Så sender vi i dag

Søk

Så mye muskelmasse kan DU bygge!

Skrevet av Brian Henneberg, fysioterapeut

I 2018 besluttet en rekke forskere seg for å finne ut av hvor mange kg fettfri masse og hvor mange kg muskler et menneske maksimalt kan oppnå. Fettfri masse er, som navnet indikerer, alt i kroppen som ikke er fett. Det er f.eks. vann, bein, organer og muskler. Selve muskelmassen utgjør opptil ca. 50 % av den fettfri massen. Pluss/minus.

Hva er den øvre grensen for hvor mye muskelmasse du kan oppnå?

For å finne svar på spørsmålene sine, gjennomførte forskerne en studie hvor de tok 95 fysisk store atleter, og utsatte dem for en lang rekke målinger av kroppssammensetningen deres. Det var snakk om 43 atleter som spilte amerikansk fotball, 18 styrkeløftere, 28 sumobrytere og 6 kulestøtere. I tillegg hadde man 48 kontrollpersoner som var gjennomsnittlige menn.

Atletene ble bl.a. veid under vann (hydrodensitometri), og fikk beregnet sin fettfri masse, sin absolutte muskelmasse (antall kg muskel) og sin relative muskelmasse (hvor stor %-andel av kroppsvekten deres som var muskelmasse).

Hva fant man ut?

Resultatene viste at 10 av atletene hadde over 100 kg fettfri masse, og den som hadde aller mest, hadde 120 kg. 7 av atletene hadde over 50 kg ren muskelmasse, og den som hadde mest, hadde 59,3 kg.

Den tyngste av deltakerne veide 177 kg, med en høyde på 1,81 m. Han hadde en fettprosent på 36 %, en fettfri masse på 113 kg og hadde 53 kg ren muskelmasse på kroppen.

Den deltakeren som hadde mest muskelmasse (59,3 kg), var 1,90 m høy og veide 169 kg.

Hva fant man ut?

Når man plottet inn dataene fra samtlige atleter i en graf, fant man en lineær sammenheng mellom kroppsvekt og fettfri masse samt kroppsvekt og muskelmasse, opptil en kroppsvekt på 90 kg. Dvs. at jo større samlet kroppsvekt, jo mer muskelmasse. Opptil 90 kg. Over de 90 kg begynte det mer og mer å være fett som ga den ekstra kroppsvekten, og muskelmassen så ut til å nå et platå omkring en kroppsvekt på 120 kg. Alt deltakerne veide over de 120 kg, var fett.

Forskerne bak studien konkluderte på bakgrunn av undersøkelsene sine at det ser ut til å være en grense for ren muskelmasse på omkring 17 kg pr. m2 kropp, mens man maksimalt kan ha 34 kg fettfri masse pr. m2 kropp. Det betyr ikke at det ikke kan finnes enkeltpersoner som overskrider denne grensen, men det vil sannsynligvis være ekstremt få.

Ser vi på kontrollgruppen som var med i studien, så hadde atletene i studien samlet sett en muskelmasse som var 56 % større enn gjennomsnittlige menn. Det stemmer svært godt overens med de tallene man fant i en eldre studie, hvor man så på muskelfiberstørrelsen. Her fant man at elite-bodybuildere i gjennomsnitt hadde muskelfibre som var 58 % tykkere enn hos utrente menn, men at antall muskelfibre var ca. det samme hos de to forskjellige gruppene.

Beregn din egen maksimale masse

Hvis du vil beregne hvor mye fettfri masse og muskelmasse du selv maksimalt kan oppnå (ifølge forskerne bak studien), så kan du bruke disse formlene: (Din høyde i m x din høyde i m) x 34 = din maksimale fettfri masse i kg
(Din høyde i m x din høyde i m) x 17 = din maksimale muskelmasse i kg

Hvis du f.eks. er 1,80 m høy, ser regnestykket for muskelmassen slik ut:
(1,80 x 1,80) x 17 = 55 kg

Vender vi tilbake til deltakerne i studien, var den tyngste deltakeren 1,81 m høy. Plotter vi inn dette tallet i formelen, så hadde han en maks kapasitet for muskelmasse på 55,7 kg. I virkeligheten hadde han 53 kg muskelmasse, altså 2,7 kg fra sitt teoretiske maksimum.

Finnes det noen personer som sprenger disse rammene?

I sin bok ‘Exercise Physiology - Nutrition, Energy, and Human Performance’ fra 2015, har William McArdle også lest gjennom litteraturen for å finne data om en øvre grense for muskelvekst. Og ifølge McArdle er det villeste dokumenterte tilfellet en atlet med en fettfri masse på 125,4 kg.

En ting som plager meg litt ved den studien vi akkurat har gått gjennom, er at de ikke har med noen elite-bodybuildere, da disse atletene, mer enn noen andre, nettopp trener for å få så mye muskelmasse på som mulig, mens f.eks. styrkeløftere, som de også hadde med i studien, prøver å holde kroppsvekten nede for å passe inn i sine respektive vektklasser.

Det kunne ha vært interessant å se på hvor mange kg muskler noen av verdens største bodybuildere bærer/bar rundt på. Kanskje en gigant, som den 190 kg tunge og nå avdøde Greg Kovacs, hadde over 125,4 kg fettfri masse, som er den nåværende, veldokumenterte rekorden? Det vet vi ikke.

Hvis vi ser på de bodybuilderne som har dominert på de store scenene de siste årene, så er det ikke mange av dem som er så store at de kommer i nærheten av 125,4 kg fettfri masse. Den kun 1,78 cm høye Mamdouh Elssbiay, aka Big Ramy, er kanskje unntaket, da han angivelig har vært oppe i 154 kg off season. Fører vi tallene hans inn i formelen ovenfor, viser den at han maksimalt kan ha ca. 107 kg fettfri masse. Dermed skal han ha ca. 47 kg fett på kroppen. Det tror jeg simpelthen ikke på. Enten har han mer muskelmasse, og sprenger dermed skalaen, eller så har man overdrevet litt den gangen det ble annonsert at han veide over 150 kg (BMI 48,6).

Man kan også anta at de største Strongman-mennene, som Hafþór Júlíus Björnsson og Brian Shaw, som begge veier i nærheten av de 200 kg, sprenger skalaene. Men altså, siden den fettfri massen og muskelmassen deres ikke har blitt undersøkt grundig, blir det bare antagelser. Og det er tross alt ganske få av deres slag i verden.

Med i studien har man også 28 sumobrytere, som absolutt ikke har noen grenser for kroppsvekt, og som i motsetning til bodybuildere ikke har noen krav til lave fettprosenter som gjør at de blir nødt til å holde litt igjen på kaloriinntaket.

I studien nevner de også at det er svært sjeldent at man ser personer med en kroppsvekt på over 100 kg med en fettprosent på under 10 %. Det er nærmest kun hos kjemisk forbedrede bodybuildere at man ser den slags, og siden det er de færreste av disse som veier i nærheten av 200 kg, er det kanskje faktisk ikke hos bodybuildere, men hos strongmen og sumobrytere at man kan finne personer som bærer rundt på flest kg muskler og fettfri masse.

5 kg muskler til 1 kg beinmasse

Et annet forslag til en øvre grense finner man i boken ‘The sports gene’ fra 2013, hvor forfatteren David Epstein forteller om en brasiliansk forsker ved navn Francis Holway, som i årevis har vært besatt av øvre grenser for den menneskelige fysikk. Han har funnet frem til at 1 kg beinmasse kan understøtte 5 kg muskelmasse. Jo kraftigere bein man har, jo mer muskuløs kan man altså bli.

Holway arbeider bl.a. med atleter som prøver å øke muskelmassen sin. Hos en rekke atleter som gjennom 5–7 år opplevde at de simpelthen ikke klarte å få mer muskelmasse uansett hva de gjorde, foretok man målinger av bein- og muskelmassen. Man fant at de som oftest lå tett på 1:5-grensen, og altså hadde nådd sitt naturlige maksimum.

5 kg muskler til 1 kg beinmasse

Holway har også målt olympiske styrkeatleter, og har sammenlignet deres bein- og muskelmasse med gjennomsnittlige menn. Her har han funnet at de muskuløse atletene har ca. 3 kg beinmasse mer enn gjennomsnittet. Det høres kanskje ikke så mye ut, men med 1:5-regelen i spill, gir det dem altså mulighet for å øke muskelmassen med 15 kg.

Hvor stor er stor nok?

En ting er hvor stor man kan bli. En annen er hvor stor det er ønskelig å bli. Er man f.eks. villig til å ta steroider når man når sitt naturlige maksimum etter 10 års konsentrert innsats med vektene? Er svaret ja, så vil man naturligvis kunne øke muskelmassen enda mer enn man klarer uten kjemisk hjelp.

Vi vet også at svært store mennesker som er eller har vært på steroider, som regel ikke blir så gamle. I en studie fra 2014 fant man at for hvert trinn som deltakerne i studien (profesjonelle show-wrestlere) klatret på BMI-stigen, så steg dødeligheten deres med 1,86. Dvs. at en person med en BMI på mellom 35,00–39,99 har 1,86 ganger større risiko for å dø enn en person med en BMI mellom 30,00–34,99. Og det uansett om denne vekten stammer fra muskel- eller fettmasse.

Det er altså vanskelig for kroppen å slepe rundt på enorme mengder muskelmasse (og fett), da f.eks. kretsløpet blir overarbeidet.

Ser vi rent estetisk på det, så handler det nødvendigvis heller ikke om å bli så stor som mulig, men om å bli så velproporsjonert som mulig. I skjemaet nedenfor kan du se hvilke mål forskjellige kroppsdeler bør ha hvis vil du være like estetisk som en gresk statue. Mål omkretsen på håndleddene dine, og finn dine egne gylne mål:

Gylne mål

Skjemaet ovenfor er basert på idealet som bodybuildingens far, Eugen Sandow, mente var det mest estetiske.

Ser vi kg-messig på det, så har en annen av bodybuildingens store figurer, Steve Reeves, utarbeidet et skjema over den optimale vekten til bestemte høyder.

Gylne mål

De litt skjeve tallene skyldes at skjemaet opprinnelig er utarbeidet ift. tommer og pund.

Konklusjon

Det ser altså ut som at det er en maksgrense på omkring 17 kg ren muskelmasse pr. m2 kropp, med mindre man er en ultrasjelden genetisk freak. 125,4 kg fettfri masse er den gjeldende rekorden inntil videre, men det kan likevel gå noen personer rundt et sted som ligger over dette uten at vi vet det.  

Kilder:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29356191

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4220919/ 

Artikler og innlegg utformes av skribenter som fungerer uavhengig fra Bodylab.dk. Dette betyr, a holdningene som uttrykkes ikke skal ses som et uttrykk for virksomhetens eller medarbeidernes holdninger. Alle artikler og innlegg på Bodylab.dk er derfor utelukkende et utrykk for skribentens egne holdninger.

Har du spørsmål eller kommentarer? Delta her:

Facebook

10.200+

Instagram

13.300 +

Kontakt



  • Opplysninger
  • Tlf. 21 50 13 55
  • kundeservice@bodylab.no
  • Telefontider
  • Mandag - Torsdag:
  • 8.00 - 16.00
  • Fredag:
  • 8.00 - 14.30
  • Bodylab
  • Bjørumsvegen 15
  • Postboks 19
  • 4855 Froland
  • Norge
  • Org. nr. 917 476 160
  • bodylab.no
  • bodylab.dk
  • bodylab.fi
  • bodylab.se
Betalingskort