7. august 2025

Skrevet av Jonas Germann, PBA Ernæring og helse

Alle vet at det er viktig å drikke vann. Det har nærmest blitt en hel kontorkultur i seg selv å ha store flasker og kopper med vann på pulten, så man kan hive innpå litervis i løpet av arbeidsdagen.

Argumentene handler ofte om at det er bra for væskebalansen og helsa, fordi kroppen består av vann osv. "Væskebalanse" har blitt litt av et buzzword, men det er egentlig bare forholdet mellom kroppens væskeinntak og -utskillelse.

Men er det egentlig nødvendig og sunt å ha så mye fokus på å drikke vann og opprettholde væskebalansen sin?

Er vann sunt?

Det virker kanskje opplagt at vann er sunt, men det er faktisk ikke så enkelt som det høres ut.

Vann er livsnødvendig, siden det har essensielle funksjoner i kroppen, men det har ikke som sådan ytterligere helsefremmende egenskaper utover det, som for eksempel frukt og grønt har.

Vann kan ikke bidra til å kurere sykdommer, øke energinivået, forbedre huden, detoxe kroppen eller alt det andre det finnes mange myter om (1).

Akkurat som med alt annet, avhenger det av dosen om noe er "bra" for kroppen eller ikke. Drikker man veldig mye vann på kort tid, kan man få "vannforgiftning" (hyponatremi), en livstruende tilstand hvor natriumkonsentrasjonen i blodet faller til kritiske nivåer (2).

Det finnes ikke en presis grense for det, men vi snakker for eksempel om 5-8 liter på 3-4 timer, før det skjer. Så det er ikke noe som bare skjer sånn uten videre (2).

Får man for lite, altså bare litt dehydrering, kan man oppleve redusert ytelse, kognitiv funksjon, styrke, utholdenhet osv. Får man altfor lite væske, altså alvorlig dehydrering, kan konsekvensene i verste fall være besvimelse og andre plager.

Ok, så man skal ikke ha for mye, og ikke for lite – men hvor mye er egentlig nok?

Hvor mye er "nok" væske, og hva teller med?

Friske mennesker kan faktisk bare drikke etter tørsten. Hvis man har en normalt fungerende tørstregulering, vil det være nok å følge den for å få den mengden væske man trenger.

Det er likevel tre unntak, selv om man er frisk: Man bør drikke til måltider og når man er fysisk aktiv – også selv om man ikke føler seg tørst. Dessuten merker noen mennesker ikke særlig lett tørste, så et mer mekanisk inntak kan være nødvendig (3).

Det er nok å drikke 1-1,5 liter væske i døgnet ifølge Mattilsynet. I motsetning til hva mange tror, så teller både kaffe, te, juice, melk og alt annet enn alkohol faktisk med i væskeinntaket ditt. Koffein er ikke dehydrerende, hvis man er vant til å drikke det (4).

Her er det også nærliggende å nevne at vann faktisk ikke er det mest hydratiserende. Melk og juice holder for eksempel bedre på væsken i kroppen enn rent vann (5).

Hvis du er en aktiv person – og det er du sannsynligvis hvis du leser denne artikkelen – så trenger du nok en del mer enn den vanlige anbefalingen på 1-1,5 liter. Spesielt hvis du trener eller jobber i varme omgivelser.

Per time du er fysisk aktiv, bør du drikke ca. 400-800 ml væske (6). Mer kan være nødvendig, avhengig av aktivitet, varighet og individuelle forskjeller. Varer treningen over en time, bør du drikke en sportsdrikk med karbohydrat og elektrolytter for bedre opptak, ytelse og elektrolyttbalanse.

Ok, så det er veldig mange faktorer som påvirker hvor mye væske du skal drikke – så hvordan vet du om du får nok?

Slik sjekker du om du får i deg nok væske

Man skulle tro det var ganske enkelt å holde øye med væskebalansen ved å tenke litt over hvor mye man drikker, og hvor mye som kommer ut igjen. Men det er dessverre ikke så enkelt – vi får for eksempel veldig mye væske gjennom mat. Vi mister også væske gjennom svette, ved forbrenning av mat og mye mer.

Har du noen gang hørt at urinen din skal ha en bestemt farge hvis du drikker nok væske? Det stemmer faktisk, og det er nok den beste indikatoren som finnes.


(Bilde fra Feng et al. 2022)

Tester i studier viser at det faktisk er en sammenheng mellom urinens farge og væskebalansen din (7). Generelt bør du sikte på en relativt lysegul, gjennomsiktig urin. Hvis den er mørk, bør du drikke mer væske.

Vær oppmerksom på at noen matvarer som rødbeter og enkelte vitamintabletter kan farge urinen. I tillegg er urinen naturlig mer farget med en gang du har stått opp.

Til syvende og sist er en slik urinfargeskala nok et langt bedre verktøy enn en haug med tekniske anbefalinger, fordi det er mer rett frem å holde øye med.

Optimalisert væskebalanse

Konklusjonen er at du ikke skal ha for lite væske, men heller ikke for mye. Mer er ikke bedre.

Slik gjør du:

Hvis du trener under en time – eller ikke trener i det hele tatt – så klarer du deg sannsynligvis med å drikke etter tørste, drikke til måltidene og bruke urinfargeskalaen til å justere.

Hvis du trener i mer enn en time, i varme omgivelser eller hvis du svetter mye, bør du vurdere å optimalisere væskeinntaket ditt ved for eksempel å drikke noe med karbohydrater og elektrolytter, da du ellers raskt vil oppleve tap av ytelse, styrke m.m. (8).

Det er spesielt saltinnholdet i elektrolyttabletter som bidrar til å opprettholde væskebalansen. I tillegg hjelper karbohydratene og saltet med å stimulere tørsten, slik at du får i deg mer væske.