| Artikler / Gir gruppetrening bedre resultater? | Bodylab |
Gir gruppetrening bedre resultater? | Bodylab
|
2. juni 2026 Skrevet av Jonas Germann, PBA Ernæring og helse Gruppetrening og klubbtrening er svært utbredt i Norge, hvor vi er kjent for vårt sterke foreningsliv. Det kan være at du løper faste sosiale turer i løpeklubben din, danser på ditt lokale treningssenter eller sykler med de gamle vennene fra barneskolen. Det er jo hyggelig nok å få en bolle med ost etter treningen og småprate underveis. Men er det også effektiv trening? Det ser vi nærmere på i denne artikkelen. Trening sammen eller alene. Hva er best?Forskningen viser generelt at folk som deltar i gruppetrening er mer fornøyde med treningen, og at det øker sannsynligheten for at man faktisk kommer seg på trening (1). Forskningen er imidlertid litt en blandet pose godteri, fordi effekten varierer mellom ulike aldersgrupper og livssituasjoner. Forklaringen på den positive effekten skal sannsynligvis finnes i det sosiale elementet ved treningen, som gjør at man får snakket med andre mennesker og opplever en følelse av å høre til. Det hjelper på menneskers følelse av sosial tilknytning, som er et avgjørende element for trivsel og velvære (2). Å ha nære relasjoner er generelt en svært oversett helsefaktor. En studie viste at mennesker som er i kontakt med seks til syv venner på ukentlig basis, hadde en 24 % lavere risiko for tidlig død (3). Så det er naturligvis gode effekter på både helse og humør fra selve treningen. Men det sosiale elementet har sannsynligvis ytterligere effekter utover selve treningen (4, 5). Det høres jo alt sammen ut som et stort argument for å trene sammen, og at det å trene i klubber og på lag til syvende og sist vil ha de mest gunstige effektene. Men det er ikke hele sannheten. Ulempene ved gruppetrening Å gå på trening i for eksempel en klubb én gang i uken gir en fast og forutsigbar frekvens. Det gjør det enkelt å inkludere i sin ukentlige trening. Ulempen er ikke så mye frekvensen, men mer hva man faktisk gjør på den enkelte treningen. Progresjon er nøkkelen – også i klubberDen viktigste faktoren for din trening vil alltid være progressiv overload, uansett hva du trener. Det skal være en form for fremgang i treningen, som gjør at du løfter tyngre, løper raskere, sykler lenger eller lignende. Noe som gjør at du ikke bare gjør det samme hver gang. Noen gruppetreninger har god progresjon innlagt, hvor trenerne aktivt gjør oppmerksom på at man skal øke belastningen, eller til og med planlegger en form for progresjon over tid. Andre steder, som for eksempel moderne løpeklubber eller CrossFit-sentre, står det ofte bare på «dagens trening», som man så kan møte opp til. Her er øvelsene og treningen ofte litt tilfeldig sammensatt. Den slags trening kan være fin hvis du kommer for det sosiale og for å få svette på pannen. Men hvis ditt primære mål er fremgang, så er det sjelden den mest optimale modellen. Konklusjon Det finnes ikke dårlig trening. Uansett om det er i en klubb, på et lag eller alene. Litteraturliste 1. Pietila, R., & Olson, D. (2025). The Impact of Individual Exercise Versus Large and Small Group Exercise in Community-Dwelling Adults. WMJ : official publication of the State Medical Society of Wisconsin, 124(5), 475–477. 3. Graupensperger, S., Gottschall, J. S., Benson, A. J., Eys, M., Hastings, B., & Evans, M. B. (2019). Perceptions of groupness during fitness classes positively predict recalled perceptions of exertion, enjoyment, and affective valence: An intensive longitudinal investigation. Sport, exercise, and performance psychology, 8(3), 290–304. https://doi.org/10.1037/spy0000157 4. O'Keeffe, M., Hayes, A., McCreesh, K., Purtill, H., & O'Sullivan, K. (2017). Are group-based and individual physiotherapy exercise programmes equally effective for musculoskeletal conditions? A systematic review and meta-analysis. British journal of sports medicine, 51(2), 126–132. https://doi.org/10.1136/bjsports-2015-095410 5. Li, Z., Mirzaei, F., & Jeon, H. S. (2024). Exercise Individually or as a Collective Family Activity? A Semi-Experimental Comparison on the Increase in Subjective Vitality and Happiness. Journal of multidisciplinary healthcare, 17, 6229–6239. https://doi.org/10.2147/JMDH.S493261 6. Kanamori, S., Takamiya, T., Inoue, S., Kai, Y., Kawachi, I., & Kondo, K. (2016). Exercising alone versus with others and associations with subjective health status in older Japanese: The JAGES Cohort Study. Scientific reports, 6, 39151. https://doi.org/10.1038/srep39151 7. Becofsky, K. M., Shook, R. P., Sui, X., Wilcox, S., Lavie, C. J., & Blair, S. N. (2015). Influence of the Source of Social Support and Size of Social Network on All-Cause Mortality. Mayo Clinic proceedings, 90(7), 895–902. https://doi.org/10.1016/j.mayocp.2015.04.007 8. Steinhoff, P., & Reiner, A. (2024). Physical activity and functional social support in community-dwelling older adults: a scoping review. BMC public health, 24(1), 1355. https://doi.org/10.1186/s12889-024-18863-6 |































